Potensiell räddningshund

Kango -Potensiell räddningshund

Kango som potensiell redningshund og veien dit

Vi har nylig kommet tilbake fra Hovedkurs Ettersoking Vest-Norge 2017(HKEVN 2}IT,llkasArbeid)

i Norske Redningshunder pi Voss pn A-godkjenningslag. Dette ble dessverren nedtur for oss, siden

vi mitte reise hjem etter bare 2 dager av 6. Grunnen var at Kango, etter 2toffe dager if ellterreng,

gikk lcveldsturen pi 3 ben og var tydelig plaget med smerter ihoyre kne. Da var valget lett Man

utsetter ikke sin beste venn for i forverre en skade med 4 flere meget anstrengende dager. Ni har

han runderingsforbud, og gnr pn smertestillende og

betennelsesdempende. Heldigvis ser det ikke ut til i vere

noen alvorlig, underliggende skade, men jegmi nokbli

flinkere med oppvarming og slikt forhanskal ut og jobbe.

Dertil mi han nokft en rehabiliteringsperiode med riktig

trening for han kommer i fulldrift igjen.

|eg mi jo nevne at han, si lenge det varte, ikke pi noen

mite sto tilbake for de andre pi laget, og slik sett forsterket

min oppfatning om at boxere egner seg ypperlig som

brulc- og redningshunder.

Vi var for owig 2 boxerhanner pi dette kurset, men den andre hadde noe lenger igjen til godkjenning enn

vihadde.

Veienhit

Kango er 6 ar, og vi har tatt oss god tid pi veien mot

i godkjenne som redningshund. feg hadde en annen

boxer (Turbo) for Kango som var B-godkjent, men som

dessverre mitte avbryte pga. mastcelletumor pi en ti med

pifolgende amputasjon, og som til slutt dsde avkreft i

magen 8 irgammel.

Siden jeg hadde denne treningen ifriskt minne, visste

jeg godt hva som skulle til for i trene en boxer frem til

godkjent d. Det er slett ilJ<e selvsagt at det er

optimalt i trene boxere pi samme mite som schefere, malinoiser eller andre gieterhunder, eller retrievere

for den saks skyld. Som alle boxereiere vet Si lenge en boxer har det goy er den bide konsentrert,

arbeidwillig og utholdende, men nir noe blir ensformig og kjedehg kan vi like godt glemme det hele.

Der man med en schefer kan terpe og teqpe pi en ovelse,

mi man i stedet variere og $ore det interessant for en

boxer. I tillegg til at det tekniske ved svelsene selvsagt mi

vere pi plass, gir derfor mye treningstid med til i skape

motivasjon og glede

|eg hadde bestemt meg for at Kango skulle bli en god sporhund for vi begynte itrene rundering og annet. Med . Bortsett fra et tilfelle av nesemidd som gjorde Kango totalt luktdov for en periode, var dette en fascinerende treningsprosess. Etter dette begynte vi i trene pi lydighet, rundering, feltsoh apportering og annet som kreves. Den forste tiden trente vi sammen med andre boxerfolk, som hadde storre forstielse for boxerens seregenheter enn vi kunne forvente i redningshundmiljoet. Etter i ha fitt pi plass grunnferdighetene i rundering, og frtt etablert rundering som etter runderingen at han ikke klarte i konsentrere seg isporet. Det var forste gang han har hylt og pepet av forventning for starten pi et spor. Sporoppsoket gikk helt nydelig, men resten av sporet gikk, helt uventet, isi stor fart at han rett og slett gikk av i en vinkel (straffen for i ha gjort runderingen si fantastisk morsom?). Vi hadde jo 2 forsok igjen, si etter nok en tur til Ostlie, denne gang med Inger som topp sportrener, gikk han et nydelig spor der han fant alle gjenstander og sluttgjenstand pihalvparten av tilgiengelig tid. B-ukas arbeid med pifolgende B-godkjenning ble gjennomfort i Tiomborgf ella ved svenskegrensen sent pi hosten. 

jenning ble gjennomfort i Tiomborgf ella ved svenskegrensen sent pi hosten. Boxernytt3.2017l53 |eg hadde bestemt oss for 6 ta et mellomir for A-provene, si 2016 gikk med til videre trening pi rundering og annet. Blant annet hadde vi innendors sok pi trelastlager og urbansok i industriomrider, lange spor og gamle spor, teigsok og melding pi figuranter og gjenstander av forskjellig slag. Vi deltok ogs6 pi treningslag pi HKEVN, og besto feltsokprove der. I november besto vi morkesok (300 meter rundering istummende morke i skogen), si da li alt til rette for A-godkjenning i20t7. Godkjenningsprover kl. A Etter i ha spisset formen gjennom viren, kommer dagen for soksprover. De bestir av I km. langt, 3-4 timer gammelt, spor i skogsterreng med 100 meter sporoppsok; og inneholder 4 gjenstander av fystikkeskes volum pluss sluttgjenstand som er en jakke, sekk eller lignende. Dertil kommer rundering g00 meter med inntil3 figuranter som kan vere liggende, giende, oppe i trer eller skjult under kamuflasjeduk. Begge ovelsene skal gjennomfores pi under 40 minutter. Ien slik rundering loper hunden ca.5-6 km. Sporleggerne er ute i 5-6-tiden pi morgenen for i legge sporene, og si starter sporprovene ved 9-tiden. Nir sporprovene er unnagjort er det lunsj, og deretter starter runderingsprovene i 12-13-tiden. Man har 3 forsok pi hver av ovelsene, og ett forsok pi begge provene mi vere gjennomfort for man stiller opp til uUkas Arbeid pa et av de 4 hovedkursene som Etter rundering avholdes hvert ir. Ukas Arbeid bestir i at man blir testet i det meste en redningshundekvipasje kan stote pi i redningsaksjoner. I fleng kan nevnes 3 km. spor, dogngammelt spoa teigsok i teig ca. 300x500 meter, spor pi varierende underlag og av varierende alder og vanskelighetsgrad, sok langs sti av forskjellig type (stisok, flankesok, patruljegang), kombinerte soksovelser og mye mer. Det inngir ogsi en fellesovelse som skal simulere en virkelig leteaksjon. GPS-spor av Kango i teig. Kango hadde lopt5 km. Ola linje), mens jeg hadde gattz,s km (rod linje). Her var teigen i en relativt oversiktlig, men tungt fremkommelig steinur. I tett skog mitte nok sokssloyfene vert tettere, men her var dette tilstrekkelig tett. Start pi teigen, som ble valgt ut fra vindforhold, var overst i bildet. Teigen ble gjennomfort i til dels sterke fallvinder, opptil stiv kuling fra alle kanter fra fellene omkring, og i g grader og smiregn. Ganske realistiske forhold altsi. Dette er en spennende ovelse, og det er en god folelse nir hunden plutselig stikker i vei 30-40 meter, uten at den er kommandert av forer. og kommer tilbake med melding pi gjenstander og figurant. Utfallet avhovedkurset forvir del Som nevnt innledningsvis, sluttet virt hovedkurs med at vi mitte reise hjem pga. skadet hund. Det var ikke med lett hjerte at jeg tok den avgjorelsen, selv om det var ganske selvsagt-. Vi gikk glipp av mye moro, og det ble ingen godkjenning denne gangen. 

Hvorfor drivervi med dette? Hva er det som ftr relativt oppegiende mennesker til i bruke mer enn 20 timer i uka hele iret i 4-6 ar, i all slags ver, samt et par hundre tusen kroner i utgifter pi i trene opp en redningshund? Svaret er ikke enkelt. Pi det stadiet Kango og jeg er ni, er det ganske enkelt i svare pi: Det er ganske enkelt et onske om i vere en ressurs for samfunnet innen redningstjenesten, samt en god folelse av i vere en elcvipasje sarnmen med hunden. I tillegg kommer selvsagt folelsen av i vere en del av et godt fellesskap med treningskamerater og andre i NRH, mye frisk luft og en relativt god frsisk form. Premien for i godkjenne er, tross alt, enorm: Nemlig muligheten for i bli vekket ved3-4tiden natt til sondag iskikkelig dirlig ver for i vandre rundt i ulendt terreng, vit og kald, i 5-6 timer uten (normalt) i finne noe eller noen. Hvordan havnetvi i dette miljoet? Som mange andre i NRH, havnet jeg i miljoet ved en tilfeldighet. feg fikk muligheten til i vere med pi en trening, og syntes det si goy utmed hunder som lop ut i skogen for i finne skjulte mennesker. Den gangen, for 14 ir siden, hadde jeg ikke en gang hort om Norske Redningshunder, og hadde ikke peiling pi hva det hele dreide seg om. feg ble imidlertid med pi treninger, hadde fremgang med hunden (boxeren Thrbo), og fant meg godt til rette i det trivelige treningsmiljoet. Siden har det bare ballet pi seg. Ni har jeg vert styremedlem i NRH Vestfold i12 er, og boxer nr. 2 er allerede 6 ar. Om jeg godkjenner eller ikke betyr ikke all verden. feg vet at jeg bidrar til at andre godkjenner og blir redningshundekvipasjea og slik vi har det blir vi (nesten) like glade nir en treningskamerat blir godkjent som om vi godkjenner selv. Vil jeg anbefale andre (boxereiere) i trene redningshund? fa, definitivt. Man mi bare vere oppmerksom pi at det er sterkt vanedannende, og fort blir en livsstil. Til gjengjeld fhr man et helt spesielt forhold til hunden sin, masse frisk luft, og definitivt bedre rytirk helse enn om man ikke gior det. Selv om det finnes mange andre aktiviteter man kan gjore som ogsi gir en god relasjon til hunden, er det ikke mange som i tillegg har det samfunnsnyttige aspektet som redningshund har. Si ta kontakt med NRH i distriktet der du bor, ver med pi noen treninger som observator og finn ut om dette er noe for deg og boxeren din. 

Hilsen Kango og Ian